Copyright held since 1991 by The Perspectives Network, Inc.

Hva er en ervervet hjerneskade (ABI Acquired Brain Injury)?

En ervervet hjerneskade er en svekkelse av normale hjernefunksjoner som følge av en nevrologisk skade. Eksempler kan være pent eller lukket kraniebrudd («traumatisk hodeskade»), cerebrale vasculære lesjoner (d.v.s. utvidelse/utposing av blodårer, blødninger i hjernen eller hjernestammen, surstoffmangel), hjernesvulst og nevrologiske sykdommer. Dete er de tekniske detaljer. Kanskje ikke så mye til gavn, upersonlig og svarer ikke ordentlig på noen spørsmål. For noe så komplekst som en hjerneskade finnes det ikke noen enkle fasitsvar.***

***Som oftest er medfødte, genetisk bestemte eller fødselstraumer ikke inkludert i standarddefinisjonen på traumatisk hodeskade (TBI). Definisjonene på ABI og TBI varierer også mye fra organisasjon til organisasjon.

Må man ha vært i koma for å få en ervervet hjerneskade?

NEI ! Ervervet hjerneskade (ABI) kan forekomme på flere nivåer. Det er mulig å pådra seg en hjerneskade uten at man mister bevisstheten, også uten at man har synlige tegn på hodeskade eller håndgripelig bekreftelse på en hjerneskade (for eksempel ved CAT scanninger, røntgen undersøkelser av kraniet, EEG o.s.v.).

Selv individer med en mild hjerneskade kan kontinuerlig oppleve et bredt spekter av symptomer som vil påvirke personens liv. Man skal dog alltid ta i betraktning at en hjerneskade er forskjellig og unik for hvert enkelt menneske.

Hva er symptomene på ervervet hodeskade?

Symptomer og relaterte skader kan deles inn i fire hovedgrupper: Kognitive, Sanseoppfatning, Fysiske og Atferdsmessige/Emosjonelle. Det skal poengteres at hver enkelt skade er unik, slik at noen overlevende vil erfare noen symptomer mens andre vil erfare mange. Antall symptomer reflekterer ikke den innvirkning skaden vil ha på den overlevende. Dette avhenger mye av hvor i hjerne skaden er skjedd. De etterfølgende punkter skal på ingen måte oppfattes som en komplet eller fyllestgjørende liste over symptomer.

Kognitive symptomer

• Problemer med bearbeiding av informasjon (nedsatt hastighet, presisjon og konsekvens)
• Nedsatt konsentrasjonsevne
• Redusert evne til å forstå abstrakte begreper
• Redusert evne til å treffe beslutninger
• Redusert evne til mentalt å skifte emne eller til å forstå og følge flere påfølgende meddelelser
• Hukommelsestap eller reduksjon i evne til å huske
• Språkvansker (problemer med å uttrykke tanker, problemer med å forstå andre, upassende ordbruk)

Sanseoppfatning symptomer

• Endring av syn, hørsel eller følesans
• Redusert oppfattelse av tid og sted, manglende orienteringsevne
• Endret smaks- og lukte-sans
• Endret balansesans
• Kt sensitivitet for smerte

Fysiske symptomer

• Vedvarende hodepine
• Ekstrem mental og/eller fysisk tretthet
• Bevegelsesforstyrrelser (gange, manglende koordinering av bevegelser, spastiske bevegelser)
• Anfall (traumatisk epilepsi)
• Nedsatt finmotoriske ferdigheter
• Overfølsomhet for lys
• Søvnforstyrrelser
• Lammelser
• Sløret eller uklar tale som følge av redusert eller manglende kontroll av leppe-, tunge- og kjeve-muskler og/eller uregelmessig pusterytme

Atferdsmessige/Emosjonelle symptomer

• Irritasjon og utålmodighet
• Redusert stress-terskel
• Redusert initiativ, apati
• Avhengighet (manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger)
• Fornektelse av handikap
• Reduserte hemninger (kan resultere i aggressivitet, banning, upassende seksuell oppførsel)
• Redusert fleksibilitet
• Forsterkede eller nedsatte emosjonelle reaksjoner

Hvor lenge varer en hjerneskade?

Hver enkelt skade er ulik og unik for den overlevende, akkurat som alle overlevende har forskjellig evne til å gjenkjenne og kompensere for de symptomene han/hun opplever. Mye avhenger av å få stilt den riktige diagnose og få påbegynt den riktige behandling, samt sikre at hele familien gis god støtte. Endringer og fremgang skjer løpende selv om det noen ganger kan være vanskelig å registrere de små fremskrittene. Rom ble ikke bygget på en dag». Noen skader kan vare resten av livet mens andre forbedres til det punkt hvor de ikke lenger spiller noen stor rolle i dagliglivet.

Er en liten hjerneskade uten betydning?

NEI ! En liten hjerneskade kan ha samme ødeleggende virkning som en moderat eller stor hjerneskade. Det viktige er hvor i hjernen skaden har skjedd. De fleste overlevende etter en liten hjerneskade mister som regel ikke bevisstheten, har ofte kun et kort opphold på sykehuset før de sendes hjem igjen - ofte uten vite at de har fått en hjerneskade. I mange tilfeller vil den overlevende og familie/venner gradvis begynne å oppdage endringer hos den skadede, noen ganger veldig små og andre ganger meget tydelige. Fordi personen ikke ble diagnostisert til å ha en hjerneskade på sykehuset og ikke har vært bevisstløs, vil mange aldri motta den hjelp de har behov for. Det er først i de senere år at betydningen og konsekvensene selv en liten hjerneskade kan ha har blitt forstått, identifisert og behandlet. De fleste små hjerneskader oppstår i trafikkulykker som et resultat av at hjernen «slynges» frem og tilbake inne i kraniet («countre coup - skade»).

Får alle som slår hodet en hjerneskade?

Ved de mildeste skader blir hjernen «støtt» eller slått omtrent som når du sparker benet borti en bordkant. Hjernen er dog meget robust og kan normalt klare skaden uten større problemer. Noen ganger kan man få et ordentlig slag i hodet uten at det oppstår noen synlig eller merkbar form for skade. Det skal igjen påpekes at skadens plassering i hjernen er avgjørende for hjernens evne til å kompensere for den inntrufne.

Er jeg alene om å ha denne skaden?

NEI ! Man regner med at det årlig oppstår ca. 2 millioner ervervede hjerneskader (ABI). Benytt de organisasjoner og mennesker som ønsker å hjelpe deg. Du kan finne adresser til andre linker og ressurssentra her.

Hjerneskader er traumatiske ... fysisk, mentalt og følelsesmessig. Det er vanskelig for mennesket som har pådratt seg skaden og det er vanskelig for familie og venner. Skaden oppstår som regel plutselig, uten forvarsel. De fleste blir forvirret og overveldet, satt i en tilstand av sjokk.

Likesom definisjonen på en ervervet hjerneskade (ABI) varierer, likeså varierer informasjonen den overlevende og dennes familie mottar. Enten får man for mye eller for lite informasjon. Enten får man kun den positive informasjon, eller man får bare høre om alt det negative og fryktelige. Til tider vil du føle deg så sliten og trett, at du ikke tror du orker mer. Du vil føle deg fanget i et virvar av forskjellige følelser. Kanskje føler du at alt håp er ute - gi likevel aldri opp.

Hjerneskader krever at man (familie og overlevende) som ikke har noen forkunnskaper raskt kan bli informert og klar over hva det er som skjer nå, og hva som kan skje i fremtiden. Dette krever at gode kommunikasjonslinjer er på plass og at disse blir utnyttet maksimalt, for å kunne hjelpe den skadede inntil han/hun selv kan ivareta sine egne interesser.

Hvis du er den overlevende vil du til tider være så frustrert, så sint, så deprimert, så forvirret at du får lyst til å gi opp - men ikke gi opp. Rekk hånden ut og slutt deg til en gruppe med andre overlevende og la dem hjelpe deg. Du vil finne ut at du ikke «blir gal», selv om det i perioder kan føles slik.

Fremgang og endringer vil forekomme i perioder utover det du har blitt fortalt at du kan regne med. Mye vil avhenge av den overlevendes vilje til bedring, men vilje alene er ikke nok. Tro aldri at hjerneskaden vil forsvinne bare fordi den skadede ønsker det. Det krever hardt arbeid, mye hardt arbeid, fra alle parter.

Translated by: Sveinung Tornaas (KReSS@online.no)

TPN On-Line Maintained by: Webmaster@tbi.org
P. O. Box 121012, W. Melbourne FL 32912-1012
Updated: 07/31/02